De neste tre døgn skulle de rullere fra camp til camp og overnatte ute hengende i fjellveggen, i hengekøye over vannet og høyt oppe i trærne. All mat skulle tilberedes på bål eller stormkjøkken, pluss alle de spennende aktivitetene som aktivitetslederne fortsatt holdt litt hemmelig.
For mange av de yngste var spenningsnivået ekstra høyt, da dette var første tur uten foreldre. Etter opprop og praktisk informasjon ble de delt inn i tre grupper og fordelt på de ulike campene. Gruppene måtte selv bære opp mat og utstyr, og for mange ble den første oppstigningen tøff. Med tunge sekker trasket de av gårde med pågangsmot og godt humør.
Ved ankomst trecampen uttrykte de vill begeistring.” Sååååååå……kult” og spørsmålene haglet mot aktivitetslederne.
Etter felles info var det tid for å tilberede lunsj. Matgruppa ble satt i gang, mens resten fikk boltre seg i hinderløypen. Etter en liten time ble det servert deilig suppe. Selvfølgelig var suppen laget fra bunnen av, og servert med deilig lokalt brød.
Etter oppvask og rydding var det tid for dagens utfordring. Først var det en liten innføring i bruk av kart og kompass. Deretter lærte de å ta ut kurs og gå etter kompasset. De fikk også lære bruke GPS for å finne poster og legge inn nye koordinater. Hver gruppe skulle finne tre poster hver på veg opp og i hver post lå det et spørsmål og ny koordinat.
Dagens utfordring utløste høylytte diskusjoner i gruppene om både kurs og stivalg før start. Med høy konkurransefaktor kombinert med samhold og godt humør var det fantastisk for aktivitetslederne å observere gruppene fra et utsiktpunkt i nærheten. Fantastisk vær og flott utsikt gjorde at det hele ble en unik naturopplevelse.
Vel tilbake i campen gikk noen rundt og småspiste på kjeks og sjokolade. Toppturen hadde tært på kreftene og alle var sultne. Her er det ikke bare å hive pizzaen i steikeovnen --- klar ferdig spis - Nei, nei, deigen skal lages og tilbehøret skal kuttes opp, før den tilslutt skal steikes på stormkjøkken. Men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.......... mmm….”den va knallgoe”
Med mat i kroppen kommer energien tilbake og det var tid for konkurranser i hinderløypa, før roen senket seg rundt bålet. Gode historier og vitser ble fortalt, mens popcornet hoppet i bålpanna.
En etter en klatret opp i hytta og fant seg til rette for natten, med hodelykten trygt under hodet.
Å våkne opp til fuglekvitter, løpe litt småfrossen på gangbroen bort til dohytten og kjenn duften av bacon og nysteikte pannekaker. Herlig…… Etter frokost er det rydding og pakking.
Ankomst fjellcampen.
Alle samles for felles informasjon. Aktivitetslederen pekte på hytta i fjellveggen, og på klatreveggen hvor rappelleringen skulle foregå. Nervøse blikk beveget seg oppover den stupbratte veggen……
De klarte nesten ikke vente med å installere seg i hytta med 4 etasjer og klatrevegg. Etter en kjapp lunsj, med velsmakende Wraps og fargerikt tilbehør var det tid for ”Dagens utfordring".
Hver gruppe fikk i oppdrag å bygge hver sin katapult etter en modell. På forhånd ble det litt teori om katapultens historie, og praktisk matematikk. Hver gruppe fikk tildelt utstyr og hver sitt område og målet var å stille inn katapulten på 10m og etterpå prøve å kaste lengst.
Ivrige i blikket og klare for utfordringen satte de i gang. Stokker og tau, klatring og knuter, her var det viktig å diskutere arbeidsfordelingen. Etter ca.halvannen time med prøving og feiling var det klart for den spennende konkurransen. Kastene ble nøyaktig målt, og vinnerne kåret. Etterpå var det tid for nedrigging og forberedelse til neste aktivitet som var klatring og rappellering.
Over hele området var det liv og latter og gledeshyl. Å mestre utfordringen med rappellen ga en fanstastisk følelse for de fleste. For andre var det like spennende å klatre i topptau.
Tiden går så altfor fort når vi har det kjekt og døgnet skulle hatt flere timer. Etter en diger fjellburger og to i skrotten, og litt oppsummering av aktivitetene rundt bålet var det tid for tur til Preikestolen. Fra fjellcampen er det kun en liten time opp. Lett på forten og uten sekk gikk det fort oppover.
Med fortsatt suget i magen etter å ha vært på toppen, og litt tid til blåbærspising på veg ned kunne de endelig sette seg rundt bålet og slappe av. Ettersom mørket senket seg ble det tid for skumle spøkelseshistorier, før en og en sa godnatt og klatret opp i sitt lille rede høyt oppe i fjellveggen.
Tidlig neste morgen var kjøkkengjengen i gang med å lage frokost, mens resten pakket sekkene, ryddet og gjorde seg klar til neste camp som var vanncampen.
Tilbake til Preikestolhytte bar det for å hente ny proviant for det neste døgnet. Mat og alle sekkene ble losset oppi båten. Her gikk det raskt unna etter samlebåndprinsippet. For å komme seg ut til campen måtte alle benytte kajakk eller kano. Ivrige etter å komme seg ut på vannet, fikk de kjapt på seg vestene. Med litt instruksjon om padling og sikkerhet var det anledning å prøve seg litt, før de satte kursen mot Torsnes. Det å komme seg oppi eller ut av kajakk er det vanskeligste, og kan ende med en ufrivillig dukkert og mye ”lått og løye”
Vel fremme og omvisning i campen meldte sulten seg. Bålet ble fyrt opp og maten tilberedt etter kokkens oppskrift. De som ikke lager mat tok seg en padletur imens og utforsket området.
Dagens utfordring i vanncampen er litt væravhengig. Temaet her er fornybar energi og har ulike aktiviteter knyttet til vann, sol, vind. Med litt vind i dag er det perfekt til seiling. Oppdraget er å bygge en katamaran. Utstyret er 2 kanoer, presenning, tauverk, stige og staurer. Gruppene skal bygge den mest funksjonelle katamaranen og deretter kappseile.
Med iver og pågangsmot setter de i gang. På stranden yrer det av liv og kreative løsninger. Tilfeldige turister som går forbi stopper opp, og følger interessert med i prosessen. Etter flere forsøk er de kommet frem til den beste løsningen og er klar for kappseilas. Det blåser ikke særlig mye inne ved land, men lenger ute er vinden litt friskere.
Med blanding av alvor og latter inntar alle plassene og starten går. Det jobbes intenst med ror og justering av seil. Dette var kanonkjekt….
Etterpå ble viktige detaljer diskutert og vinneren kåret. Etter nedrigging var det tid for bading og lek. De som ikke hadde prøvd å padle kajakk fikk anledning til det. På det tredje døgnet var de blitt en sammensveiset gjeng og fant på mye moro. Utpå kvelden i nydelig solnedgang var det noen som prøvde fiskelykken, mens andre hold boksen av eller koste seg i hengekøyene nede på brygga.
Siste kvelden med gjengen samlet rundt bålet. Felles opplevelser og morsomme episoder ble trukket fram. Nye vennskap var blitt knyttet og diskusjoner om neste års Newtoncamp var allerede igang.
Tekst og bilder Torunn Ravnås.
Publisert:
mandag 5. desember 2011