1188 "Krefter for Fremdrift, Newton-Camp 2016 Bjørnevasshytta"

10.00–10.30: Kort teori og praktisk info. Inndeling i grupper.

10.30–11.45: Bygge elektromagnetisk båt

11.45–12.00: Test av elektromagnetisk båt

12.00–13.30: Lunsj + litt fysisk aktivitet/Sang og bevegelse

13.30–14.30: Bygge dampbåt

14.30–14.45: Test av dampbåt

14.45–15.30: Bygge rakettbåt

15.30–15.45: Teste rakettbåt

15.45–16.15: Opprydding

16.15–16.45: Oppsummering

1. Dampbåt
Tanken her er ikke at man skal bygge en dampmaskin som driver noe som får båten til å gå, men bruke dampen selv som framdrift. Ved å feste et reagensrør til båten, fylle det med varmt vann, sette på en kork med et lite hull i og deretter tenne på telysene under dette reagensrøret vil vannet varmes opp og danne damp. Ettersom dampen har større volum en vannet vil det bygge seg opp litt trykk inne i dette reagensrøret. Denne dampen fyker ut av hullet i korken og båten vil gå framover.

Det som er vært å merke seg er at damp er en gass som trenger mer plass enn vann, og jo varmere denne gassen er jo mer plass trenger den. Dette betyr at tettheten til gass er mindre enn vann og en kald gass er tettere enn en varm. Videre presser gassen seg ut av hullet i korken, siden det ikke lenger er plass i reagensrøret. Når gassen blir presset ut av det tynne hullet i samme retning vil båten bevege seg i motsatt retning.
Dette er det samme som skjer i en rakettmotor varme gasser blir tvunget ut av en trangt rør. Det at disse gassene alle kommer ut av raketten samme vei gjør at raketten blir dyttet motsatt vei. Energien fra telysene varmer opp vannet i reagensrøret, det dannes gass og denne har mulighet til å unnslippe. Dette prinsippet blir brukt i forskjellige typer kraftverk. For eksempel fungerer atomkraftverk ved at man varmer opp vann som blir til damp som man driver gjennom en turbin som igjen driver en generator.

2. Eddik-natronbåt
I eddik-natronbåten er det samme fremdriftsmetode som i dampbåten. Når man blander natron og eddik i flaska, skjer det en kjemisk reaksjon som danner store mengder gass. Denne gassen bruker mye plass og skaper et stort trykk inne i flaska. Når vi har et hull i korken på flaska går gassen ut dette hullet og båten blir drevet motsatt vei.

3. Magnetbåt
Elektrisk strøm (ladde partikler som beveger seg) i en ledning skaper et magnetfelt. Dersom strøm fra et batteri går gjennom en ledning som er surret rundt for eksempel en spiker vil spikeren bli magnetisk så lenge strømmen er koplet til. Elektronene flytter seg for å lage en magnetkraft som virker motsatt av den kraften magneten lager. De motsetter seg nemlig en forandring.
Den strømførende ledningen og magneten har altså begge et magnetfelt. Disse magnetfeltene påvirker hverandre med en kraft.
Kraftens retning avhenger av hhv. strømretning og magnetens fysiske retning
Kraftens styrke avhenger av hhv. strømstyrken (batteriet) og magnetens styrke, samt avstanden mellom magnetfeltene (mellom ledning og magnet).
Effekten av magnetismen fra en strømførende ledning og en magnet er den samme.

Deltakerne sitter sammen igrupper og diskuterer hva man mener med krefter for fremdrift.

Veilederene lar deltakerne undre seg litt over dette. Fremvisning av flytende båt på vann. Hvordan batterier fungerer og andre prosesser diskuteres i plenum.

• Skumplast
• Batterier (minst 1 pr gruppe)
• Ledninger (2 pr gruppe)
• Universallim
• Lerretsteip (gaffateip)
• Telys
• Kitt
• Tusj til dekor
• NatronEddik (35 %)
• Vernebriller
• Engangshansker
• Reagensrør m/kork
• Metalltråd