1. Navn
"Til sjøs"
2. Kort beskrivelse
Lær hvordan vi fra oldtiden har benyttet naturen for å transportere oss
• Hvordan krefter finnes i vinden?
• Hva er fornybare energiressurser?
• Hvordan er en båt konstruert?
• På hvilken måte kan vi forflytte oss på vannet?
Aktiviteter:
¸ Seile med optimist-jolle
¸ Padle med kano
¸ Bygge flåtemodeller
Modulen ble pilotert sommeren 2007.
3. Dagsplan
Kl. 10.00 Avreise fra basen med buss
Kl. 10.15 Intro til modulen. (Historie: Pga forurensing er det ikke lenger lov å reise med farkoster som krever fossilt brensel. Deltagerne må seile over til det andre kontinentet for å hente mat og varer.)
Kl. 10.20 Aktivitet
Gr 1 (seiling og kanopadling).
Gr 2 (flåtemodell-bygging).
Kl. 12.00 Lunsj (matlaging og spising, diskutere ernæring)
Kl. 13.00 Aktivitet
Gr 2 (seiling og kanopadling).
Gr 1 (flåtemodell-bygging).
Kl. 15.30 Pakking.
Kl. 15.45 Avreise fra Breiva til basen med buss
4. Faglige innholdsmomenter
4.1 Faglig tema
Faglig tema: Vindkraft, båtkonstruksjon (Kontiki), transport på vann, fornybare energiressurser, teknologi og design, matematikk (hastighet).
4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviteten(e) og åpne spørsmål
Åpne spørsmål:
Hvordan krefter finnes i vinden?
Hva er fornybare energiressurser?
Hvordan er en båt konstruert?
På hvilken måte kan vi forflytte oss på vannet?
Innledning
Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, eller måten å omdanne denne energien til elektrisitet på, ved hjelp av vindturbiner. Vindkraft er en miljøvennlig måte å utvinne energi på, og fremstår som et alternativ til elektrisitet produsert ved hjelp av fossile brennstoffer, som forårsaker drivhuseffekten. Vindkraft er foreløpig en dyr energikilde, men er samfunnsøkonomisk lønnsom under enkelte forutsetninger.
Egypterene
Av de aller tidligste er antakelig egypternes transportskip som kan spores tilbake til ca. 3000 f.kr. Skipene var kjølløse, naglete treskip. I Egypt skal den dominerende vindretningen ha vært fra nord. Dermed kunne egypterne seile fra nord og oppover Nilen mot sør. For returreisen kunne de drive med strømmen og hjelpe til med årer. Det største skipet som kan finnes i gamle egyptiske kilder er dronning Hatsheputs skip fra ca 1400 f.kr. Det var 100 meter langt og kunne frakte 350 tonn.
Kineserne
I en annen del av verden utviklet kineserne svært avanserte skip. Allerede 900 e.kr. hadde de seil som gjorde at de kunne krysse mot vinden. Roråren hadde de byttet ut med ror på rorstamme så tidlig som 100 e.kr. Kineserne kunne bygge de største seilskipene verden til da hadde sett. Allerede på 1200-tallet hadde Marco Polo fortalt om skip med fire master, 60 lugarer og mannskap på tre hundre mann. I 1400 e.kr. var de over 150 meter lange og under ledelse av admiral Zheng He la de under seg landområder fra Afrika i vest til Stillehavet i øst nesten et hundreår før Kristoffer Columbus oppdaget Amerika i 1492. En annen banebrytende egenskap ved den kinesiske skipsbyggingen var vanntette innvendige skott som gjorde skipene mye mer sjøsikre i tilfelle skade.
Nord-Europa
Nordeuropeisk sjøfart utviklet seg tildels uavhengig av rikene rundt Middelhavet. Vikingskipene var klinkbygde, åpne fartøyer. Vikingenes lastefartøy kaltes knarr, og denne var dypere og bredere og i større grad basert på seil. Vikingenes langskip var derimot smekrere og i større grad basert på kombinasjon roing og seil. Forbindelsene mellom Norge, England og Island over Nordsjøen og Nord-Atlanteren var i flere hundre år basert på vikingskip. Basert på disse bygde hanseatene (fra 1200 e.kr.) koggene som var fyldigere og hadde større lasteevne. Koggene hadde råseil og klinkerbord akkurat som vikingskipene, men de plasserte roret i senter i stedet for på styrbord side. Etter hvert ble kravellbygging også introdusert i Nord-Europa, og denne teknikken gjorde det mulig å bygge større seilskip.
Spania og Portugal
I senmiddelalderen vokste nye sjøfartsnasjoner frem. Portugiserne gjorde store fremskritt i navigasjon etter himmellegemene og med karavellen og den større karakken introduserte de flere master og liten dypgang. Med disse båtene kunne de utforske verden og "fant" blant annet Amerika.
Med erobringen av den Nye Verden økte transportbehovet samtidig som skipene måtte være bevæpnet. Fra det 16. århundre kom galleonen til alminnelig anvendelse i sjøfart. Galleonen var lengre og smalere enn forløperne karavellene og karakkene. Dessuten var bakkens høyde redusert for å gi mer vind i seilene og den rundede hekken ble erstattet med et akterspeil. Disse skipene ble brukt inn i det 18. århundre uten at skipsteknologien gjennomgikk banebrytende utvikling.
Industrilandene
I 1783 ble det første dampskipet bygget av franskmannen Claude de Jouffroy d’Abbans. Frem til propellen ble introdusert i det 19. århundre ble dampskipene primært bygget som kombinerte seil og dampskip. Kjente norske dampskip er Skibladner som fremdeles trafikkerer Mjøsa.
Neste teknologiske sprang var jernskipene som senere ble til stålskip. Også her ble det først bygget kombinerte tre og jernskip før teknologien var moden nok til rene metallskip. Den britiske flåte bestilte HMS «Warrior» i 1859. Fra 1870-årene begynte man å bygge rene jernskip for sivile formål.
Rundt 1900 begynte bensin- og elektromotoren å gjøre seg gjeldende, men dampskip og damplokomotiver var økonomiske i drift til langt ut på 1900-tallet. Etter annen verdenskrig etablerte dieselmotoren seg som det vanligste fremdriftsmaskineriet til fordel for dampmaskinen. Og de største fremskrittene fra den gang til i dag ligger innen navigasjon der radar og GPS har sørget for en mye bedre sikkerhet til sjøs.
Seilskip er et sjøgående skip hvor fremdriften besørges av seil som utnytter vindkraften. Seilskipene hadde sin storhetstid på 1700-tallet og 1800-tallet.
Styrbord og babord
Styrbord er et skips høyre side når man står akter og ser forut. Dette i motsetning til babord som er venstre side. Navigasjonslys på båtens styrbord side er grønt. Ordet styrbord stammer fra norrønt. Vikingene styrte [stýri] sine båter med styreåre (ror) som alltid var festet på høyre bord [borð]. Rorsmannen, som holdt styreåren med begge hender, stod med ryggen [bak] mot båtens venstre side (babord). Babord er et skips venstre side når man står akter og ser forut. Dette i motsetning til styrbord som er høyre side. Navigasjonslys på båtens babord side er rødt.
Transportmidler som har kommet etter skipet har hentet både navn og mye av sin fagterminologi fra skipene. Vi har hatt luftskip og romferjer. Et fly har ror, skott, skrog, spant samt styrbord og babord side. I kirker dukker ordet skip opp i et begrep som kirkeskip.
Flåtebygging
Når vi tenker på ordet flåte, tenker vi firkantet treplater som er helt flate på topp og bunn. I utgangspunktet er det akkurat det en flåte er, men vi finner noen variasjoner i design da de faktisk kan være svært praktiske.
Moderne flåter har stort sett alltid flyteelementer bygd inn. Disse kan være lagd av ulike materialer. Flåter med god design og oppbygging kan være svært solide. Man kan i Bodø havn av og til se en slags flåte med en gravemaskin oppå. Den kan altså holde oppe ganske mange tonn last. Forskjellen mellom en flåte og en båt er at flåten mangler skrog. På båter stikker det alltid en del av båten et stykke ned i vannet, dette er blant annet på grunn av stabilitet og fart. Flåtene er helt flate med minimalt materiale stikkende ned under vannet. En flåte vil med riktig flyteelementer og på grunn av sitt store overflateareal kunne holde oppe tung last. Til gjengjeld kan ikke en flåte komme opp i særlig stor fart. Flåter kan selvfølgelig også være lagd av andre typer materialer enn syntetiske flyteelementer. Fra gammelt av bygde man i Sør Amerika flåter av bast. Det beviste Tor Hejerdal at var mulig å reise riktig langt med. Man kan også lage en av bambus. Dette er fordi bambusen er hul på innsiden og derfor flyter godt. Alt som flyter godt kan egne seg til flåtebygging: isopor, oljefat, plastdunker, osv.
5. Egnet sted for gjennomføring
Breiva (elva ved utløpet av Solvøyvatnet). I bukten seiler og padler vi. Skolen har et naust og flytebrygge der. På stranda kan vi bade. I elva tester vi flåtemodellene.
6. Anbefalt aldersgruppe
10-12 år
7. Anbefalt antall deltakere pr leder
20
8. Utstyr og materiell
8.1 Utstyr
5 joller, 8 kanoer, flytevester, sager, kniver, hyssing, 10 små-bamser.
8.2 Materiell
Muntlig tekst til flåtemodell-byggingen:
"Lag en flåte, stor nok til å frakte bamsen tørr ned elva! Ta tida og finn hastigheten til flåten! Utstyr: tau, kniv, sag og ellers det dere finner i skogen. Tenk igjennom hvor dere henter materiale, og vis naturvett."
9. Praktisk informasjon
9.1 Oppmøtetid og -sted
Kl. 10 på basen
9.2 Hentetid og -sted
Kl. 16 på basen
9.3 Utstyr for deltakere
9.3.1 Fast utstyr som må være med deltagerne hver dag:
Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd. Ikke egen turkniv.
9.3.2 Utstyr for denne modulen:
Badetøy og håndkle
10. Sikkerhet
10.1 Krav til veiledere
Livredningsprøven for veilederne som er ute med kano og båt.
Veilederne må ha førstehjelpskunnskaper.
10.2 Krav til aktiviteten
To veiledere klargjør kanoer og seilbåter før deltagerne kommer til området.
Sikkerhetsregler for aktiviteten gjennomgåes før seiling, padling og kniv-/sag-bruk. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem.
All bading skjer under oppsyn av en veileder.
10.3 Ansvar og forsikring
Utleier av kanoer og seilbåter må ha egen forsikring på utstyret.
Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring.
11. Utviklet av
FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen