1013 "Til kjernen"

"Til kjernen"

Kroppen vår er en kompleks maskin og vi skal se nærmere på den.
• Hvorfor er lungenes overflate like stor en 3-roms leilighet?
• Hva skjer hvis vi punkterer en lunge?
• Hvordan blir hjertet påvirket av trening?
• Hvorfor får vi melkesyre i musklene våre?

Aktiviteter:
¸ Disseksjon av griselunger
¸ Prøve ut kondisjonen vår
¸ Orienteringsløype
¸ Friidrett, turn og akrobatikk

Modulen ble pilotert sommeren 2007.

Kl. 10.00-10.10 Oppmøte på basen
(Alle veilederne møter frem med blodige lab-frakker, stetoskop og beskyttelsesbriller. Opprop)

Kl. 10.10-11.30
(Historie: Folk i den vestlige verden spiser mer og
trener mindre. Flere og flere får livstilssykdommer. Hvordan
kan vi bruke kunnskapene fra forskning til å endre våre livsvalg?)
Aktivitet (disseksjon av griselunge + øvelse med vindposer
på naturfagsrom)

Kl. 11.30 Avgang til idrettspark

Kl. 11.45-12.00 Aktivitet
(gå 100 meter med sugerør + prate om maten på
camp’en + ernæring + kosthold)

Kl. 12.00-13.00 Lunsj
(matlaging og spising)

Kl. 13.00-14.00 Aktivitet
Gr 1 (friidrett, turning, akrobatikk)
Gr 2 (stjerne-orienteringsløype 5 poster)

Kl. 14.00-15.00 Aktivitet
Gr 2 (friidrett, turning, akrobatikk)
Gr 1 (stjerne-orienteringsløype 5 poster)

Kl. 15.00-15.50 Avslutning
(quiz, svele/vaffel-spising og utdeling av diplomer)

Kl. 15.50 Avgang til basen

4.1 Faglig tema
Faglig tema: Alkohol/narkotika/tobakk, sirkulasjons- og respirasjonssystemet, muskler/ kondisjon, 1.hjelp, kosthold, helse, trening, livsstil.

4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviteten(e) og åpne spørsmål
Lungene og kroppen
Hvorfor er lungenes overflate like stor en 3-roms leilighet? Kan vi klare oss med en lunge? Blir hjertet større av trening? Hvorfor får vi melkesyre i musklene våre?

Pattedyr og fugler må ha effektiv gassutveksling for å opprettholde jevnt høy kroppstemperatur og aktivitet. Lunger har utviklet seg fra utposninger i svelget hos forhistoriske fisker. Luftveien er bygd opp slik:
Nesehulen: nesemuslinger fukter og varmer opp innåndingsluft, fjerner støv, med mer.
Luftrøret: elastisk rør utspilt av bruskbøyler, innside kledd med slimproduserende celler og flimmerhår. Inneholder stemmebåndene.
Bronkier: Luftrøret deler seg i to bronkier som går til hver lunge.
Lunger: venstre lunge har 2 lapper, høyre har 3 lapper.
Mellomgulv: hinne av muskler og bindevev som benyttes til pustebevegelser.
Lungeblære (alveole): liten, tynnvegget blære. Her ender innåndingsluften.

Gassutveksling foregår i kontakt med kapilærne (de aller tynneste blodårene). Det er ca 300 mill alveoler (ca = 70 m2) hos menneske. I kapilærne binder O2 seg til hemoglobin (Hb) i røde blodceller. Karbondioksyd-gassen blir frigitt fra de samme kapilærene. Gassene vil gå fra et sted med mye gass til et sted med lite gass. Vene-blodet inneholder mye CO2 (= avfall hentet fra cellene i kroppene), mens alveolene har mindre konsentrasjon av CO2. Gassen vil da diffundere over den tynne celleveggen i kapilærne. O2 går motsatt vei.

Ved innånding strammes muskler i mellomgulvet. Ved utånding slakkes musklene i mellomgulvet. Når kroppen er i ro, er dette nok for å få nok luft. Ved stor aktivitet og behov for O2 heves brystkasse vha musklene mellom ribbeina. Lungene er festet til innsiden av brystkassa med fuktige hinner.

Luften vi puster inn inneholder 20 % oksygen, mens det vi puster ut inneholder 16 % oksygen. Det er også grunnen til at kunstig åndedrett med munn-til-munn-metoden er mulig. NEVNE HLR: 30 kompresjoner og 2 innblåsninger.

KOLS er kronisk, gradvis økende irreversibel innsnevring av luftveiene. Ca 200.000 og 300.000 mennesker i Norge har KOLS. Halvparten vet det ikke. KOLS er ansvarlig for 2.200 årlige dødsfall. Kronisk bronkitt (kronisk betennelse i luftveiene med økt slimproduksjon) og emfysem (nedbrytning og skade av alveole-veggene gir mindre lungeoverflate) ligger til grunn for utviklingen av KOLS. Røyking forverrer sykdommen. KOLS-pasienter har økt slimproduksjon og ødelagte flimmerhår. Kronisk sammentrekning og fortykkelse av musklene i luftveiene bidrar til redusert passasje for luft.

Celleånding/forbrenning (med og uten oksygen)
Cellene tar opp glukose og andre energirike næringsstoffer fra blodet og frigjør energi i kjemiske reaksjoner = anaerob og aerob celleånding. Celleånding består av mange delreaksjoner som er avhengige av enzymer. Prosessen skjer i mitokondriene.

Aerob ånding: C6H12O6 + 6O2 Ú 6CO2 + 6H2O + MYE energi
Glukose, proteiner og fett kan brytes ned aerobt. Mange mitokondrier i muskelvev, lite i fettvev.

Anaerob ånding: C6H12O6 Ú 2CH3CHOHCOOH + LITT energi
Kun glukose kan brytes ned anaerobt. Melkesyrene hoper seg
opp i cellene. Blodet frakter melkesyra til leveren som bygger
opp til ny glukose, noe som krever energi. Anaerob trening
gir økt forbrenning i kroppen etter endt trening.

Utholdenhet og trening
Utholdenhet defineres ofte som organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid. Utholdenhet vil ha betydning for resultatet i alle idretter som varer lengre enn 10-20 sekunder. Utholdenhet deles inn i anaerob og aerob utholdenhet. Anaerob terskel (AT) er: "Det høyeste intensitetsnivået med full likevekt mellom produksjon og eliminasjon av melkesyre".

Så lenge du holder deg under AT, kan du gå på aerob energifrigjøring. På dette intensitetsnivået kan du gå så lenge du har energi. Når du går over AT, vil musklene produsere mer melkesyre enn kroppen klarer å fjerne. Dette gjør at melkesyren vil hope seg opp i musklene som blir stive og ømme. Dette gir igjen smerte og fysiske reaksjoner som reduserer musklenes funksjon.

Musklene kan trenes opp slik at vi klarer å holde ut lenger med samme O2-mengde før vi får melkesyre. En godt trent idrettsmann har bedre lungekapasitet, mer muskelmasse og flere mitokondrier. Styrketrening gir tykkere muskelfibre pga større innhold av proteiner som trekker sammen.
Utholdenhetstrening gir flere mitokondrier i muskelcellene og flere små blodårer mellom dem og dermed mer celleånding. Teknikktrening gir bedre samspill mellom musklene og sparing av energi.

Turn
Turn er en idrett som omfatter ulike øvelser, der flere bygger på øvelser brukt i antikkens Hellas. Blant dagens turnapparater kan for eksempel bøylehesten føres direkte tilbake til klassisk tid da det var tørrtreningsapparat for voltigering (behendighetsøvelser på en usadlet, løpende hest). Ringer (romerringer) skal stamme fra romertiden. Konkurranseturn i dag har 6 øvelser for menn og 4 øvelser for kvinner. Turn er den første idretten som ble organisert i et eget forbund i Norge. Turn har vært en OL-øvelse siden de moderne lekene ble arrangert første gang i 1896. Bedømningen har vært revidert flere ganger, og skjer i dag ved hjelp av en poengskala fra 0 til 10.

Trampolinen er blitt en svært populær aktivitet der mange har slike i hagene sine. Trampoline er en idrett med høye hopp og saltoer. Mange har trampoline i hagen og barn elsker å hoppe. Trampoline er artig for folk i alle aldre og byr på topp trening og topp moro. Eskimoene skal ha vært de første som drev med trampoline, de brukte dyreskinn som de kastet hverandre opp og ned i. Tidlig på 1900-tallet begynte ulike sirkus å bruke trampoliner. Den moderne trampolinen ble oppfunnet av amerikaneren George Nissen i 1936. Folk begynte å konkurrere mot hverandre og det ble dannet forbund og klubber. I 1964 ble det første VM i trampoline holdt i London og i 1992 ble trampoline OL-gren. Trampoline blir ofte brukt til trening i andre idretter, som vanlig turn, stup og alpint. I 2001 ble trampoline offisiell konkurransegren i Norges Gymansiast- og Turnforbund.

Friidrett
Friidrett er en samling ulike øvelser som i hovedtrekk består av hopp, løp og kast. Det var friidrett det ble konkurrert i under de første antikke olympiske leker 776 f.Kr., og friidrett har siden utgjort ryggraden i de olympiske leker. Kvinner deltok for første gang i friidrett i olympiske leker i 1928 i Amsterdam.
I dag blir friidrett vanligvis arrangert på en 400 meter lang bane, der de fleste løpsøvelsene blir arrangert. Kast- og hoppøvelsene avvikles vanligvis på området innenfor løpebanen.

Naturfagsrom og idrettsanlegg med gapahuk.

10-12 år

20

8.1 Utstyr
5-6 griselunger med luftrør og spiserør, mikroskop/stereoluper, disseksjonsutstyr, plansjer, sugerør, vindposer, poster (5 stk med 2 spm på hver), div. utstyr til friidrett og turning.

8.2 Materiell
Plansje med oversikt over lungenes oppbygging ( en til hvert bord) Plansje lungene A3.pdf
Vindpose Windbag.pdf
5 poster med spørsmål (til stjerneorienteringen) Orienteringsoppgaver.pdf

9.1 Oppmøtetid og -sted
Kl. 10 på basen

9.2 Hentetid og -sted
Kl. 16 på basen

9.3 Utstyr for deltakere

10.1 Krav til veiledere
Veilederne må ha førstehjelpskunnskaper.

10.2 Krav til aktiviteten
Sikkerhetsregler for aktiviteten gjennomgåes før disseksjon og fridret/turning. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem.

10.3 Ansvar og forsikring
Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring.

FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen